Åpningsordene i dåpsliturgien framhever dåpen som en gave, som løfte og som inngang til fellesskap både lokalt og globalt. Bibelens mest kjente vers blir lest: For så høyt har gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Evangeliet etter Johannes 3 16).
Bestilling av dåp i Kristiansand. Klikk her.
Det er dåp. Navnene til to små barn i hvite dåpskjoler nevnes for første gang i kirkerommet. Presten gjør korstegn og øser vann over hodet til de som blir døpt. I Den norske kirke døpes de fleste som spedbarn, ofte i løpet av de første tre månedene, men det er ingen aldersgrense for dåp. Konfirmasjonstiden fører hvert år til at mange unge ønsker dåp. De døpte blir automatisk medlemmer i det kirkesamfunnet der de blir døpt. Samtidig blir de del av et større fellesskap med alle døpte – den universell kirke
Dåpen har tradisjoner helt tilbake til oldkirken. I Norge står tradisjonen fortsatt sterkt. I 2004 ble det døpt 44 008 personer. Det gir en dåpsprosent på 77,3 eller mer enn tre av fire i årskullet. På de følgende sidene (se menyen øverst til venstre) er det mer detaljert informasjon om dåp i Den norske kirke og praktiske råd til den som skal ha dåp.
Dåpsopplæring
Kristendomsundervisning er en del av det offentlige skoleverk, men kirken regner ikke lenger skolens kristendomsundervisning som dåps-, eller konfirmasjonsopplæring.
Den norske kirke har derfor trappet opp egne undervisningstilbud til sine døpte. Ved dåpen påtar både foreldrene, fadderne og menigheten seg et ansvar for å gi barnet opplæring til kristen tro. I denne opplæring ligger den viktigste forutsetningen for at Den norske kirke kan fortsette å være en folkekirke. Den norske kirkes dåpspraksis er åpen, i den forstand at alle kan melde seg selv eller sitt barn til dåp. Men den bygger på en uttalt forventning om felles innsats fra foreldre, faddere, menighet og kirke, for at de som døpes "kan bli hos Kristus når de vokser opp, likesom de ved dåpen blir forenet med ham", som det heter i dåpsliturgien.
Dette sier presten hver gang det er dåp i kirken:
"Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han/hun er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham/henne selv å be, og hjelpe ham/henne til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han/hun kan bli hos Kristus når han/hun vokser opp, likesom han/hun ved dåpen blir forenet med ham."
Sent på 1980-tallet tok Den norske kirke fatt på arbeidet med et omfattende kirkelig opplæringsprogram.
Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke ble presentert våren 1992 og er nå retningsgivende for barne- og ungdomsarbeid i menighetene. Her gjennomgås hva den døpte bør lære om den kristne tro på hvert alderstrinn fra fødsel til konfirmasjonstid.
Arbeidet med dåpsopplæringen i menigheten er ofte fordelt på mange ulike tiltak som søndagsskole, barneforeninger, kor, speidergrupper osv.
Det er her et utstrakt samarbeid mellom menighetsrådet og de frivillige organisasjonenes arbeidslag i menigheten.
Høsten 1997 vedtok Kirkemøtet en ny Plan for konfirmasjonstiden.
Et regjeringsoppnevnt utvalg overleverte 10. oktober 2000 innstillingen NOU 2000: 26 «...til et åpent liv i tro og tillit». Utredningen som beskriver Dåpsopplæring i Den norske kirke, kan leses her:NOU 2000:26
Fra våren 2004 er Den norske kirke i gang med prosjektet "Trosopplæring i en ny tid"