Påskehilsen

I forrige uke så jeg en film sammen med konfirmantene. Filmen handlet om det som skjedde med Jesus i påsken. En av personene som jeg festet meg ved, var Barabbas. En beryktet opprører og morder, som hadde herjet i Jerusalem. Han ble fengslet, i påvente av dom. Sannsynligvis dødsdom.

Da Jesus ble pågrepet, fant ikke Pilatus noe å anklage ham for. Kunne han få Jesus fri, til tross for at prestene hårdnakket påsto at Jesus var skyldig?

Hvem ville folket ha frigitt? Morderen Barabbas, eller Jesus?

«Gi oss Barabbas fri!» «Korsfest, korsfest!»

Skrikene fikk overtak, og Pilatus løslot Barabbas, mens Jesus ble dømt.

Som den alle første opplevde Barabbas det Jesus var kommet for å gjøre. Han fikk leve fordi Jesus døde.

Men er det ikke sånn at vi kan oppleve det samme som Barabbas? Når Jesus dør på korset er det ikke bare Barabbas som slipper fri. For Jesus dør for alle mennesker, for å sette oss fri fra synden og døden og gi oss nytt liv. Nå er de færreste av oss mordere, men alle vi mennesker har noe av et opprør mot Gud i oss. Vi vil gå vår egen vei. Men fordi Jesus døde i vårt sted, møtes vi med tilgivelse og nåde.

For Jesus var korset dødens sted, for oss er korset det som gir evig liv.

Så seiret kjærligheten, det ser vi påskedagen. Når dagen gryr, står Jesus opp fra graven. Han har beseiret synden, døden og Djevelen. Han er seierherren, han er livet og han er håpet!

Velsignet påskehøytid!
Liv Turid Blesvik