Endelig kan vi feire påske i kirken igjen! Etter to år med nedstenging, kan vi i år samles til gudstjeneste både skjærtorsdag, langfredag og påskedagen! Vi kan synge påskesalmene sammen, høre fortellingene om Jesu lidelse, død og oppstandelse! Jeg gleder meg til å feire sammen med fellesskapet vi har i menigheten!
For vi har virkelig noe å feire! Jesus sto opp fra de døde! Han lever! Han lever i dag! Han har gitt oss et håp som gir mot og kraft til å leve!
Men vi kan ikke feire påske uten et mørkt bakteppe i år heller. Krigen i Ukraina er der hele tiden i tankene og bønnene våre. Akkurat nå er det vanskelig å se at lyset seirer over mørket, at livet seirer over døden. Det er vanskelig å se håpet i de døde kroppene og i de utbombede byene i Ukraina.
Men påske-evangeliet er også en fortelling om at Jesus har gått lidelsens vei, han også. Han har kjent på frykten for døden, han har kjent på smertene, han har kjent på mørket og fortvilelsen. «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Men i mørket og i natten, mens verden sov, skjedde underet: «Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt.»
«Han er oppstått, Gud er her!
Vi gir stemme til en sang om håp på jord!»
I mørket kan Gud tenne et lys. Vi er ikke alene. Gud er der, og han vet hvordan det er å være menneske. Om hverdagen er tung og alt synes håpløst ut, har vi det nye, gode livet i vente! «Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død!»
God påske til dere alle!
Hilsen Liv Turid, Blesvik, sokneprest i Torridal
(Sitatene er fra en salme av Bell/Maule: «Han sto opp før dagen demret», nr 214 i Salmeboken)